Søvnproblemer: Sove uten gråt
Vi sto midt i hysj-metoden da jeg takket ja til å skrive om boka “Sove uten gråt” av Elizabeth Pantley.
Vår datter på sju måneder ville ikke sove, og gråt hver gang hun ble lagt i senga. Jeg hadde lest på internett og fått høre på helsestasjonen at nettene nå var pappas jobb, her måtte det beroligende trøsting og nattevåk til uten lukten av morsmelk.
Da jeg åpnet boka kunne jeg lese at jeg sikkert ikke hadde sovet godt siden jeg ble gravid og at jeg skulle nyte de stille ammestundene.
Jeg merket at forfatteren kunne spart seg du-formen, og som meget trøtt pappa ble jeg straks litt muggen til hele prosjektet. Jeg bet det i meg. Min datters søvn var viktigst, og boka og jeg var enige i at vi ikke skulle la barnet gråte seg i søvn.
Pantley er selv firebarnsmor. I tillegg til egne erfaringer og testpanelet hennes på 60 mødre, finner hun heldigvis dokumentasjon i seriøse studier og fra søvnforskere.
Jeg sier heldigvis fordi personlige anekdoter og historier “fra morsmunn” finner man nok av når man googler.
“Sove uten gråt” er en god og informativ bok. Forfatteren har samlet og systematisert en del gode tips om barnets søvn, og søvnassosiasjon og trygg tilvenning er stikkord som går igjen.
Alle småbarnsforeldre vet at leggerutiner er viktig, og i boka går man systematisk til verks. Soveplaner og tidagers søvnlogger tyder på en grundig tilnærming, men forfatteren åpner for noe fleksibilitet uten at det blir svevende løsninger. Takk og pris!
Hysj-metoden er en del av Pantleys soveplan, og jeg kan melde om god fremgang her i bygården. Her legger vår datter seg klokka sju på eget rom, og hun sovner stort sett innen ti minutter. To til fem oppvåkninger de første timene etter legging og en runde nattamming før vi står opp rundt halv sju.
Ikke alle nettene er like greie, men det kan vi tåle. Nå gjelder det bare å få orden på dagsøvnen, og etter å ha lest “Sove uten gråt” er jeg optimist.










