Arkiv for kategorien En bedre hverdag
Da jeg møtte min kjære hadde jeg en cabriolet. En skikkelig ufornuftlig bil, med plass til mor og ett barn. Men i møtet med en kjekkas med to barn, så var en tøff småbil straks uaktuelt.
Vi solgte begge våre biler og ble eiere av en stasjonsvogn og en syvseter – fornuftige biler med god plass til mine, dine – og våre barn. Fem barn på tur sammen med oss ville ikke være noe problem!
Fort oppdaget vi realiteten; en syvseter skal teoretisk ha plass til syv personer, men da er det null plass til bagasje. Syv personer i en syvseter, må være gode venner – hele tiden, det er ingen plass til krangling.
Vi drømte om hyggelige bilturer hvor alle kunne sitte samlet. Høre på radioen, snakke fint sammen og komme frem til målet. Selv husker jeg godt bilturene på 70 tallet, hvor min far dro frem reisekjøkken og vi spiste skikkelig middag ute på tur. Koteletter, poteter og 50 mil i bilen var ikke noe problem. Ekte familieidyll, riktignok fra et barns ståsted.
Foto: Clarita/morguefile.com
Våre bilturer med Lappeteppefamilien føles alltid litt mer kaotiske. Vi klarer ikke å få til humørfylte turer slik som de gjør på tv, hvor de voksne ler og barna sitter rene og blide i baksetet. Det føles mer som en hermetikkboks som er i ferd med å sprekke. Innholdet er sure voksne, slitne unger, boller og brus. Her er en hverdagsrapport fra vår siste biltur for hele gjengen:
Avreise nærmer seg: Har vi fått med alle skiskoene? Hvor er nøkkelen til hytta? Min kjære er allerede i stresset modus, der han forsøker å skaffe seg en oversikt. Syvseter med syv personer – det betyr null plass til bagasje. Vi kan glemme å ta med vogn og kofferter – sett dere inn i bilen, så stuer vi bagasjen under beina deres!
Hvem skal sitte hvor? Store brødre diskuterer allerede – hvem skal sitte hvor. De kan velge mellom to trange plasser bakerst, eller et smalt sete – klint inn mellom to bilstoler, hvor lillesøster og lillebror regjerer. Klarer de å bli enige før det blir kveld?
Sett dere inni bilen: Min kjære er bestemt og målrettet, nå vil han av gårde. Fem unger og to voksne kjører av gårde, med matposer, bleier, superundertøy og pågangsmot. Vi er klare for 20 mil sammen i bil. Dette blir hyggelig!
Foto: Darnok/Morguefile.com
Hvor lenge er det igjen? Førstemann spør før vi har kjørt 5 kilometer. Når er vi fremme på hytta? Fra forsetet telles det til ti og svares kort. Det er lenge igjen – slapp av.
Hvem er det som dytter meg i ryggen? Det brøles fra midterste sete. Store gutter erter hverandre. Noen pustes i nakken, en klypes litt. Det synges høyt eller hviskes til noen blir sure. Hvor mye bøll kan gjøres før noen sprekker? Min kjære sprekker med en gang, og vi har kjørt i et kvarter. Han brøler at alle skal holde fred, og truer med at de kan gå resten av veien. Jeg kjenner at jeg er i ferd med å surne skikkelig, og det er fortsatt to timer igjen. Jeg drømmer om å ta toget – helt alene.
Hvor er smokken? Har den falt under setet? Kan noen bøye seg ned og se om de finner den? Lillesøster hyler, og kan ikke sove uten smokk. Skru av musikken, det er nok støy her.
Foto: Click/Morguefile.com
Jeg må tisse: Det piper fra baksetet igjen. Noen må tisse. Det er ikke mulig å vente til vi er fremme. Min kjære er rød i fjeset og sier at de må holde seg – alle mann. Han må også på do, bare så vi vet det. Vi klarer ikke å få alle tissetrengte ut av bilen, uten å måtte tømme ut all bagasjen først.
Jeg er kvalm: Vi kan tåle mye, men når lillebror er kvalm og må spy, da er det action. Hvor er de h…våtserviettene??? Har noen en bærepose? Få lillebror ut – så fort som mulig!
Foto: Bosela/morguefile.com
Det lukter ekkelt her: Ja, det lukter ikke blomster av spy. Hold pusten, tenk på boller og vær positive. Vi har ingen ren genser til lillebror, så han får sitte naken til vi er fremme.
Trenger vi noe på butikken før vi kjører frem til hytta? Min kjære gløtter bort på meg – vi har ikke snakket sammen de siste ti milene. Jeg er sur. Han er sur. Jeg holder på å svare at jeg kunne trenge en tøff liten cabriolet, men lar den ligge.
Vi ser på hverandre, og vet at begge er like slitne. Han klapper meg på kinnet. Jeg klemmer hånda hans. La oss bare komme frem, og rydde ut bøller, boller og brus.
Snart skal vi kjøre hjem.
God tur til deg som elsker lange turer men som ikke alltid får det til!
Skjønne jenter med musefletter, rosa skjørt og fletter i håret – tøffe gutter med ” hanekam“, dongeribukse og hettegenser = Det er fortsatt et stort skille mellom gutter og jenter i samfunnet vårt.
Vi deler inn den tøffe og sterke i blått og den uskyldige, flinke og pliktoppfyllende i rosa – er dette greit ?
Det er viktig at vi åpner øynene og møter jenter og gutter likestilt. Dette gir barna 100 flere muligheter istedenfor den begrensingen vi gjerne møter gjennom reklamen, klesindustrien, leketøysforretninger og ellers i hverdagen.
Dukker er for jenter menst traktorer og actionsfigurer er for gutter?
Dette har vært et hett tema i media den siste tiden, derfor hadde jeg veldig lyst å ta opp emnet her med dere. Så kanskje vi får en liten diskusjon på temaet. Det er veldig lett for voksne å leke, snakke og kle på barna etter hvilket kjønn de er.
Boken “Gi barna 100 muligheter istedenfor 2” tar opp nettopp dette temaet. Dette er en håndbok og øyeåpner for pedagoger og alle andre voksne som møter barn. Den beskriver de konkrete hverdagssituasjonene hvor vi “gjør” jenter og gutter – og viser hvordan vi kan endre mønstrene våre. Boken har vært et hett tema i Sverige, nå er den endelig kommet i Norsk utgave.
Hva mener du ?
Jeg drømmer stadig vekk om kjæresteturer, men hverdagen sluker oss. Er det slik for deg også? For et par år siden var vi på kjærestetur til Roma, og da oppdaget jeg at det med egentid både er deilig og skummelt:
Foto: Clarita/Morguefile.com
Kjæresteliv: I en kald januarkveld tar jeg meg selv i å lengte bort. Tenk å sitte helt uten unger på en fortausrestaurant, solen skinner og jeg har en god bok liggende i veska. Kanskje deler jeg bord med min kjære og han spør om jeg vil ha rødvin eller hvitvin? Harmonien oser og alt stress og logistikk er milevis unna.
Sannheten hjemme hos oss og i mange andre familier er at vi drømmer om slike stunder, men at livet her og nå handler om barnehage, skole, jobb, ugjorte lekser, fotballkamper som skal spilles, middag som skal lages og rotete hus.
Lappeteppefamilien er ikke flinke til kjæresteturer, men vi prøver å huske at det er viktig. Derfor booket vi en tur til Roma – bare for oss to.
Foto: Clarita/Morguefile.com
Den vonde klumpen i magen: Alt var greit, helt frem til avreise. Da kjente jeg den dårlige samvittigheten komme sigende. Skulle vi virkelig la barna være igjen hjemme, og reise bort alene? En ting er å reise i forbindelse med jobb eller annet hvor man “må”- men dette, som kun er fordi vi vil vekk fra unger og hverdag?!
Før flyet hadde lettet fra Gardermoen lengtet jeg allerede etter alle ungene, og hva var vitsen med å reise bort fra dem? Jeg gløttet bort på min kjære, og uoppfordret begynte han å prate om sommerferien neste år. Den skulle vi jammen bruke sammen med alle ungene, vi burde egentlig så fort som mulig reise på tur – hele gjengen!
Foto: Clarita/Morguefile.com
Så satt vi der da, to voksne som for noen timer siden bare ønsket å reise fra alt som heter ansvar. Begge savnet ungene. Dette lappeteppet vårt – familien med mine og dine og våre barn. Det ble liksom ikke et skikkelig lappeteppe når mange små lapper manglet.
Hvorfor er det så ulike følelser knyttet til å reise bort alene? Er voksentid så vanskelig?
Jeg innrømmet at det for min del var to ting som skapte denne klumpen i magen. Det ene var dårlig samvittighet overfor barna. Hva om de savner oss? Var dette en riktig prioritering? Den andre frykten handlet om det å plutselig ha alenetid sammen. Hverdagen er travel, vi er omgitt av barna hele tiden. Hva om vi kjeder oss når vi plutselig er bare oss to? Hva om vi ikke trives som kjærester?
Foto: Clarita/Morguefile.com
Det gikk noen timer før klumpen i magen ble borte – jeg innrømmer det.
Det lysner: Kanskje var det da vi noen timer senere havnet på den herlige lokale restauranten Hostaria da Pietro (www.hostariadapietro.com), hvor vi delte en flaske vin, og valgte å spise 3 retter etter hverandre uten å måtte tenke på at barna ikke ville sitte stille. Praten gikk lett og ledig, slett ikke ulikt vår første date for noen år siden. For en kjekk mann jeg har!
Foto: www.hostariadapietro.com
Eller kanskje var det da jeg samme kveld ringte hjem til min mor, drømmebestemoren. Hun bakte ostehorn, og huset var fullt av unger. Den yngste hadde sovnet i bestemors fang, og ingen hadde tid til å snakke med oss. Det vil si, lillebror prøvde seg med et lite stikk. Han tok telefonen og brølte “mamma – kom hjem.” Han kjenner sine metoder.
Da jeg to sekunder etterpå hørte han løpe leende bort for å leke med brødrene sine bestemte jeg meg: Klumpen i magen skulle fra nå av erstattes med pasta, rødvin og gode tanker om dem vi er glad i der hjemme. Derfra ble det oss to, solen skinte og hjemturen føltes langt unna. Kjærester trenger til å være kjærester.
Lykke til med å booke din kjærestetur i 2012!
Jeg var nok ikke den eneste som så Skavlan for et par helger siden med krummede tær. Jeg kan tenke meg at spesielt Anna Wahlgren kan ha sett programmet på kanten av stolen.
Hennes datter Felicia Feldt var gjest i tv-showet og fortalte om morens mislykkede oppdragelsesmetoder – og det altså etter å ha vært de moderne foreldres oppdragelsesguru tilbake på 70-tallet.
Jeg aner ikke hva som er den riktige historien her, men forstår godt Felicias behov for å fortelle sin versjon av sannheten. Samtidig føler jeg meg som foreldre så veldig usikker… Ja, nærmest fanget.
Før jeg fikk barn selv skylte konsekvens-bølgen inn over landet, og ingen kunne bli mer enig med seg selv om at konsekvens var det barn trengte mest av alt. Og hvis de ikke forstod det, så måtte de en tur i skammekroken.
Det fungerer kanskje på noen barn. Men jeg kjenner et par stykker, hvor det aldri ville ha virket (meg selv inklusiv).
Personlig passer jeg ikke til den type pedagogikk og kan bare innrømme, at jeg sluker Jesper Juuls teorier rått. (Gudene må vite hva hans barn kommer til å fortelle ;-)). Hans måte å se på barn som små mennesker som trenger å forklart tingene litt mer grundig igjen og igjen, tiltaler meg.
Allikevel vil jeg ikke si at jeg har en desidert oppdragelsesfilosofi, og jeg prøver så godt som mulig å gjøre mitt beste. Som en god venn en gang sa: “Jeg gir mine barn all den kjærlighet jeg kan, og håper at det er nok”.
Et annet oppdragelsesråd jeg følger, er at når mine barn en gang kommer og sier at jeg ikke gjorde det godt nok – så skal jeg ærlig kunne svare dem at jeg gjorde mitt beste.
Ps. Vil gjerne tipse dere om Lola Jensen som er en annen kjent oppdragelses-idealist fra Danmark. På hennes hjemmeside kan man spørre om råd og få svar fra henne direkte. ;-)
Har du noen oppdragelsesfilosofier eller pedagoger du følger? Legg igjen en kommentar, vi vil gjerne høre hva du synes.
Nei, dette er ikke en ny kategori i årets “Mammablogg Awards“.. ;-)
For en stund siden skrev vi om kontroversielle mammabloggere, og om Lenore Skenazy som skriver bloggen “Free range kids”.
Hun ble hatet i USA etter at det ble kjent at hun lot sin niåring reise helt alene med t-banen i New York. Lenore står for en oppdragelsesmetode som innebærer å la barna få mer frihet enn det de fleste av dagens foreldre er komfortable med.
Selv om kanskje noen av hennes oppdragelsesmetoder oppfattes som ekstreme, er det slik at hun også har et poeng når det gjelder at vi foreldre i dag “pakker ungene våre inn i bobleplast” for å beskytte de mot alle tenkelige farer.
Hun har derfor fått en stor tilhengerskare og et eget realityshow hvor hun hjelper foreldre som er for overbeskyttende ovenfor barna sine. Dette programmet – “Verdens verste mamma” kommer nå på TLC Norge, hvor man kan se det hver onsdag kl 21:30 fra 25.januar.
I hvert program hjelper Skenazy overbeskyttende foreldre å løsne grepet de har om ungene sine, ved å la familiene gå gjennom forskjellige utfordringer. Målet er å vise foreldrene hva barna er i stand til, og forhåpentligvis gi foreldrene mer sjelero og la de gi barna mer frihet.
Tror du norske foreldre har noe å lære av Lenore Skenazy?
Er du som meg? Møter du gode venner til lunch og skravler om noen som ikke er tilstede? Tema og tilbehør er slappe ektefeller, håpløse hverdag og masete unger.
Du kan gå inn på hvilken som helst kafé, sette deg ned og tyvlytte til samtalen på nabobordet. Der brettes det ut utallige historier om den håpløse late mannen, den slemme eksen, den uhøflige ungen eller den dårlige sjefen.
Vi er alle flinke til å sette merkelapper på andre, og vi øser ut våre verbale dommer overfor de som står oss aller nærmest.
Foto: Clarita/Morguefile.com
Er vi i et parforhold, er det stort sett den andre som ikke forstår noe som helst. Kommunikasjonen svikter og følelsene tar overhånd. Alle føler vi at vi gjør så godt vi kan, men likevel omgis vi av andre som gjør livet vanskelig for oss.
Det er slitsomt å være den som alltid forsøker mest, gjør alt – og forstår alle andre best. Hvorfor er alle andre håpløse? Hvorfor er du så sur? Klarer du aldri å finne på noe smart til middag? Hvorfor skal du alltid prioritere fotball først? Du er skikkelig lat!
Kjenner du deg igjen? Stusser du over at det er du som alltid må dra lasset? At du oftest må fikse og ordne, mens andre ikke gjør det de skal?
Eller har du begynt å tenke på at det er noe som ikke stemmer her. Hvorfor er de andre alltid håpløse? Alle snakker om den håpløse, men ingen definerer seg selv som håpløs. Glemmer vi oss selv i vår iver etter å dømme andre?
Foto: Clarita/Morguefile.com
Innenfor kommunikasjonsteori sies det at det er små punkt i relasjoner mellom deg og meg som skaper inntrykk. Vi velger ut noe av det vi opplever og setter det sammen slik at det gir en helhet. Det betyr at det er lite som skal til for å felle en verbal dom over noen andre: Hyggelig, flink, sjarmerende, håpløs, morsom, utadvendt, sjenert, imøtekommende eller hjelpsom. Eller dum, lat, hysterisk og selvopptatt. Det er en hårfin balanse, og lite som skal til for å få en negativ merkelapp.
Det sies at et førsteinntrykk kan skapes i løpet av noen få sekunder. Så kort tid kan vi bruke på å sette noen i en bås der de ikke burde være. En person vi ikke kjenner så godt kan lett defineres som en raring, en ensom fyr, eller en sær skrue. Denne personen er av andre oppfattet som en hyggelig kar, en lojal kollega, og en trofast ektemann.
Det samme skjer på hjemmebane. Når jeg brøler til min kjære at han er skikkelig lat, fordi han ikke har tømt vaskemaskinen eller laget middag, er dette en definisjon av han som det er lett å ta med seg videre i hverdagen. Men ville jeg definert han som lat hvis jeg så med positive øyne på alt det gode han også gjør hjemme?
Foto: Clarita/Morguefile.com
Kirkens Bymisjon har et uttrykk som heter “Ingen er bare det du ser.” De sier at mennesker de møter er så mye mer enn bare det vi ser ved første øyekast. Ingen fortjener å få en negativ merkelapp basert på små inntrykk.
Nå er det nytt år – og vi har nye muligheter. Skal vi lage en snillere hverdag? Hva med å nøye oss med en god kopp kaffe? La sladderen stilne denne gangen? I stedet for å snakke om den håpløse partneren, den vanskelige kollegaen eller den håpløse venninnen tenker vi heller på hvordan vi neste gang kan møte dem annerledes. Kanskje ender vi opp med å være en litt bedre kjæreste, kollega eller venn?
Godt nytt år fra Lappeteppefamilien
Foto: Clarita/Morguefile.com
Deilig er den himmel blå: Engler, julestjerne, adventslys, nisser og gavepapir. Har vi pyntet nok til jul? Hva med tape og gavebånd, er det tomt for merkelapper? Hvor ligger alle dorullnissene som ungene har produsert? En sliten nisse med ett øye, bustete hår, rødt glanset papir med glitter på. Den fineste gaven en mamma kan få.
Du grønne glitrende tre: Er treet kommet i hus? Og finner vi juletrefoten innerst inne i boden? Henter min kjære øksa, eller venter han på meg? Ender vi også i år opp med noen saftige gloser og sinte blikk mens vi sammen forsøker å få til et rett tre? Det må jo se ba ut? Ble alle julekulene knust i fjor? Virker ikke juletrelysene likevel? Skulle ikke du fikse nye?
- Foto: Ladyheart/Moguefile.com
På låven sitter nissen med sin julegrøt: Har vi handlet det vi trenger? Er det nok ribbe? Hvor mange grader skal ovnen stå på? Hva med pinnekjøtt? Får vi egentlig plass til denne digre kalkunen i kjøleskapet? Hvorfor har din familie annen mattradisjon enn det jeg er vokst opp med? Mine tradisjoner og dine tradisjoner. Hva velger vi bort? Klarer vi å skape våre egne tradisjoner?
Et barn er født i Betlehem: Er det mulig å glede seg mer til jull enn det du gjør lille venn? 4 år og forventningsfull, kan det bli bedre? Du har ventet på nissen i hele desember. I gangen står en blå pose med julegaver du har laget selv i barnehagen. Du gleder deg sånn til at vi skal åpne dine pakker. Kommer nissen til deg? Er han skummel? Gir han deg det du ønsker deg mest?
- Foto: ppdigital/Morguefile.com
Glade jul, hellige jul: Kjenner du på julegleden i år? Ser du frem til disse dagene? Blir dette en fin jul for deg? Eller kjenner du kanskje at dette er dager hvor triste følelser ligger i rommet? Julen er jo som livet ellers, med plass til alt.
Det er ikke alltid enkelt å være en familie. Brudd, ensomhet, å miste noen. Det har vært et bratt år for noen. Kanskje er det vanskelig å feire jul i år? Selv kommer jeg ikke til å glemme min første julen uten barn etter mitt samlivsbrudd. Det var umulig å synge om glade jul. Men dagen kom og kvelden gikk fint, godt hjulpet av venninnebesøk og en god film. Alt trenger ikke å være perfekt selv om det er jul. Tiden leger mange sår.
Omsorg, omtanke, nestekjærlighet. Vi skal huske hverandre i julen. Kjenner du noen som trenger en oppmuntrende telefon før julen ringes inn?
Nå tennes tusen julelys: Vi tenner et lys også denne julen. Uansett hvordan året ellers har vært. Gode minner, vonde minner, håp og fremtid. Forventningsfulle barn, mange drømmer, slitne voksne, glade familier og triste tanker. Alt passer inn i denne julen.
En god og velsignet julehøytid ønskes til deg fra Lappeteppefamilien.
- Foto: Clarita/Moguefile.com
Min kjære venninne, småbarnsmoren som ikke har rukket julekort de siste tre årene hadde nå bestemt seg. Da januar var et faktum og hun hadde opplevd nok et julekortnederlag, bestemte hun seg for å ta affære.
Familien ble samlet i januar og bilder ble tatt. Mannen i fotobutikken trodde hun var skrullete da bestilte 45 julekort samme uke. Da kortene var i hus håpet hun i sitt stille sinn at det ikke skulle skje de store omveltninger i livet resten av året, at hennes kjære mann fortsatt var kjær i desember, og at hun heller ikke ble gravid de kommende månedene. Men min venninne er løsningsorientert, og sa optimistisk at hun i så fall fikk ta i bruk photoshop og scanne inn et ekstra barn, eller retusjere bort en mann hvis så skulle skje.
Over en kopp kaffe i mai måned, kom jeg straks i julestemning. Jeg kjente igjen følelsen av forventning og frykt for desember.
Hvor mange ganger har jeg ikke tenkt som henne, at jeg skal ta styringen. Julekort under kontroll, kalender klar og julegaver planlagt. Desember skal være måneden hvor vi koser oss og tenner et lys hver søndag for å markere at julen snart kommer. Tid til gode venner og mye god mat.
Sannheten er at jeg ender opp hver desember helt uten kontroll. Måneden er bare plutselig der. Første søndag i advent, juleavslutning på skolen, nissefest, luciafest og lutefisklag. Har du husket kalendergavene som skal med på skoler? Kan du bake kake til avslutningen?
Foto: Taliesin/Morguefile.com
Jeg leser om vakre hjemmelagde julekalendere, duften av pepperkaker og kos i advent. Jeg vil også finne kalendergaver som er morsomme, nyttige og billige. Jeg leser tips om hvordan kalendere skal lages, og hva de skal inneholde. Jeg tenker i mitt stille sinn at jeg vil slite skikkelig med å lage hjemmelaget kalender for 5 unger, vi snakker om 120 morsomme kalendergaver i desember. Så morsom er ikke jeg.
I tillegg leser jeg at det er mulig å lage en morsom kalender for de voksne i huset, med små romantiske gaver til din kjære. Jeg gløtter bort på min kjære og konkluderer med at det i alle fall blir lite romantikk hvis alt dette skal på plass…
Romantiske gaver, morsomme gaver, julefryd og forventning. Det meste er på ønskelisten i desember. Vi har en forventning om å lage en god jul for familien vår, at barna skal glede seg til store dager og at desember skal fylles med det som er godt.
Derfor går ofte rundt i desember med en følelse av å være litt på etterskudd. Jeg rekker det ikke i år heller. Eller, stopp litt – jeg rekker det hvis jeg senker ambisjonene. Det er nemlig både lov og fullt mulig å forenkle desember.
Noen tradisjoner skal opprettholdes, noen kan forenkles, og noen skal kanskje droppes. Hver og en av oss må beholde de tradisjoner som betyr noe, og det er ikke de dyreste eller det mest avanserte som skaper gode førjulsminner.
Mitt beste barndomsminne for desember var julestrømpa med godteri. Jeg husker ikke en eneste av kalendergavene, heller ikke hva jeg fikk til jul. Men jeg husker at juleaften alltid var en super dag og at det viktigste var at vi var sammen.
Slike gode minner er en trøst for slitne damer.
Ungene overlever selv om ikke alt er på plass. Lykke til med å finne et ambisjonsnivå for desember som passer for deg!
En uke som har vært full. Jobb, køkjøring, middager, forventninger – men likevel.. kjenner du følelsen? Følelsen av fredag.
Denne dagen markerer begynnelsen på en helg. Er du sliten?
- Foto: Charmaineswart/Morguefile.com
Fredagsplanen
Da er det på tide å iverksette fredagsplanen. Her i huset er fredager enkle. Da lappeteppefamilien ble etablert for fem år siden var det mange brikker som skulle falle på plass. To hjem med ulike vaner skulle smeltes sammen til en felles familie. Heldigvis hadde vi identiske fredagstradisjoner. Taco og tv. Enkle saker. Store gutter vil ha taco, ingen diskusjon. Kom ikke her og foreslå noe annet på en fredag!
Alle bidrar. En hakker kjøttdeig og en fikser ost. Bordet dekkes på autopilot. Så sitter vi der og spiser hver vår taco favoritt. En gutt vil helst spise den uten kjøtt, en annen liker ikke grønnsaker, og en liker bare ost. Alle får det de vil ha. Fredagsfølelsen kommer til oss alle.
- Foto: Biberta/Morguefile.com
Roen kommer
Den deilige roen som kommer snikende over deg når du deretter ligger på sofaen. Det blir mørkere ute og tv kvelden begynner. Hvor lenge klarer du å holde deg våken? Får du med deg Skavlan, eller sovner du under Nytt på Nytt? Hvem sovner først? Blir det deg?
Her i huset har det skjedd noe den siste tiden. Før sovnet vi voksne sent, etter at unger var vel i seng. Nå er det store gutter som holder seg våkne lenge etter oss, og som dagen etter må oppdatere oss. Hvem kom videre i Idol? Hvem gjestet Senkveld?
- Foto: Alvimann/Morguefile.com
Du er ikke alene
Lurer du på hva andre gjør på en fredag? Tenker du at du kanskje er litt kjedelig som tilbringer hver fredag i sofaen altfor mett og altfor trøtt? Er alle andre ute på farten?
Du er ikke alene. Se ut av stuevinduet. Ser du lyset der ute? Lyset som kommer fra stuene til naboene. De ser også på tv, mest sannsynlig de samme programmene som du velger. Kikk i handlevogna til sidemannen i butikken. Vi tenker samme tanken, la oss kose oss! Endelig er det fredag.
Det er klart, vi er ikke asosiale. Vi takker ikke nei til å gjøre morsomme ting. Det er gøy å finne på noe sosialt i helgen. Men må vi ta fredagen?
Nei, gi oss en lørdag til det som er av aktiviteter med fotballcuper, barnebursdager, vennemiddager, fester eller familiebesøk. Etter en rolig fredag klarer vi alt det andre.
Så kryp opp i sofaen med god samvittighet. La fredagsfølelsen fylle hele kroppen. Si god natt til våkne barn og la det skje det som skjer.
God fredagskveld ønskes!
- Foto: Ninoandonis/Morguefile.com
Som barnefamilie kan det bli mye å holde styr på til tider, og det er ikke alltid like lett å ha full oversikt. På bloggen Igis verden kom jeg imidlertid over en lur og kreativ løsning på dette problemet. Hun har laget sin egen informasjonsvegg!
Denne veggen har hun laget med gamle rammer og tapetrester. Hver av familiemedlemmene har sin egen ramme som de skriver ukens kommende aktiviteter i med en whiteboardpenn. Både dekorativt og funksjonelt!
Foto: Igis verden
